Vi gikk og gikk, oppover og oppover, helt til fraflyttede og forfalte Grothe høyt oppe i Nedre Heidal: Anita og Helge Frikstad, Magne Teigen, Reidun og Arne Andor Randen, Odd Larsen, Gustav Ekre, Sverre Svindland, Martha og  Ola Rindhølen, Liv Marit og Per Prestrud, Anna og Tor Brobakken, Erling Steineide og Ingrid Granrud.

Turen startet fra Nordre Kleiven der restene på stedet forteller om tidligere tiders  størrelse på bruk. Vi kunne nyte markjordbær i en varm ettermiddagssol mens tankene våre streifet om dem som hadde bodd her.
Historielagets folk orienterte om bruk fra Bilben til Riksanlegget, navn på bruk som er i bruk, bruk som er fraflyttet og nedlagt og bruk som er nedgrodd og borte, men som noen husket fantes på stedet. Det er mye folk som har bodd på denne strekningen, født og oppvokst og levd hele livet her under små kår.

Det var en fin kjerrevei vi gikk på oppover, oppbygd i bratte skråningen, utrolig mye arbeid og ikke minst slit med hakke og spade. Helge Frikstad og Odd Larsen hadde dagen før turen vår vært oppe med motorsag og ryddet unna alle trær som hadde falt over stien, trær som sikkert hadde stått der i 100 år før de falt. Det var en flott, gammel skog, både bar- og lauvskog vi gikk i, og som gav skygge så vi holdt ut en av de få varme dagene i sommer. Hesteveien opp til Grothe er laget av ”Hans Olsson fra Norge” (Hans Olsson Bekkemellom) som var gråsteinsmurer. Han eide Grothe og bodde her en tid fra 1912.
Vi kom opp til Grothe og kunne ikke annet enn å beundre hvordan folk i tidligere tider hadde funnet steder hvor de kunne slå seg ned på. Enda mer beundringsverdig var hvordan de hadde dyrket mark i de bratteste lier og bygget sine hjem der. Første brukere man kjenner til her, var Tord Olsson og kona Marthe som kom hit rundt 1815. Her stod vi da og lyttet til historier som  ble det fortalt om Hans Olsson fra Norge og andre personer som har bodd her.
Se Gards og slektshistorie for Heidal: 197/8 Grotet

Alle bygninger i Grothe står for forfall med unntak av det ene bolighuset. Det er rester etter stabbur, låve, fjøs, bolighus, kvern og smie. Det var elektrisitet her også etter hvert, til og med utelampe. Underholdningen deres var å sykle til Sjoa for å se toget da jernbanen ble utbygd helt til Otta.
Bilde 15

De forlot stedet før veden var brukt opp.

Sleden har for lengst kjørt siste lasset og skoen tatt siste skrittet

Holder gardinen en vinter til?

Dyrket mark oppunder berget. Erling Steineide med ryggsekken.

Fjøset med låven var litt lenger unna bolighuset på den andre siden av bekken ved jordet der de også dyrket korn i tillegg til gress til husdyrene sine.

Tekst og foto: Ingrid Granrud