Ranglarkampen – tur med avstikker til klebersteinsbruddet ved Lillesæter
Søndag, 2. oktober 2016 kl. 11.00 Bengt Vassbotten tok imot oss fem turdeltakere ved grinden sin: Liv Marit og Per Prestgard, Anna Brobakken, Magne Teigen og Ingrid Granrud som stilte opp i det beste været en turgåer kan ønske seg. Bengt tok oss med til det nedlagte klebersteinsbruddet på eiendommen sin og kunne fortelle: Kleberstein er en omdannet bergart, dannet av andre bergarter under trykk og høy temperatur, og består av 18 ulike mineraler, hovedsakelig av mineralet talk med varierende mengde kloritt og amfibol. Det er spor etter uttak av kleberstein i fortiden mange steder, og tallrike klebersteinsbrudd fra bronsealderen og vikingtiden er kjent rundt omkring i landet. I Gudbrandsdalen er det blitt tatt ut kleberstein i store mengder. Kleberstein er en myk bergart, og er derfor lett å bearbeide og den er svært varmebestandig, og egner seg derfor godt til bruk i ovner, og i tidligere tider laget man gryter i kleberstein. Men kleberstein tåler lite mekanisk påvirkning. Skader på kleberstein kan repareres med klebersteinsmel og vannglass, som blandes til en sparkelmasse. Kleberstein er også brukt til gravstøtter, særlig i Gudbrandsdalen. Fargen på kleberstein er grønnhvit til mørkegrønn. Kleberstein er brukt som byggemateriale i mange av norske steinkirker, bl.a. i Nidarosdomen. Klebersteinsåren ovenfor Lillesæter er en del av samme åren som finnes i Ottaområdet. Klebersteinsbruddet ved Lillesæter var ikkje stort, og var bare i drift i fire år i begynnelsen av 1930 som nødsarbeid. Det var to skift på 16-17 mann, som arbeidet med å hugge ut blokker og de fikk 50 øre dagen i form av bonger som de kunne handle varer for på butikken. Ved bruddet ligger i dag mange mislykkede blokker, mer eller mindre overgrodd av mose. En bratt gjengrodd sti gikk fra bruddet opp til to store steiner, der arbeiderne laget til et tak mellom steinene, hvor de hvilte og spiste. Det må ha vært et umenneskelig slit i bergveggen, i tillegg til at de måtte slite seg opp og ned Harlauglia til og fra arbeidsplassen. Vi fikk noe å tenke på der vi vandret videre i høstsol opp mot Ranglarkampen. Vi hadde tenkt å raste på toppen av Ranglarkampen, men var bare nødt til å stoppe opp og beundre det vakre lille huset, som Bengt har satt opp på setra. Det var så fint og hyggelig der at vi bare ble sittende i den varme høstsolen med kaffen vår. Og da vi endelig så på klokken, var det på tide å gå hjem. Her må jeg bare skrive at turen ble avbrutt på grunn av at hyggen tok styringen. Ingrid Granrud, tekst Magne Teigen, foto

Ranglarkampen – tur med avstikker til klebersteinsbruddet ved Lillesæter

Søndag, 2. oktober 2016 kl. 11.00

Bengt Vassbotten tok imot oss fem turdeltakere ved grinden sin: Liv Marit og Per Prestgard, Anna Brobakken, Magne Teigen og Ingrid Granrud som stilte opp i det beste været en turgåer kan ønske seg.

Bengt tok oss med til det nedlagte klebersteinsbruddet på eiendommen sin og kunne fortelle:
Kleberstein er en omdannet bergart, dannet av andre bergarter under trykk og høy temperatur, og består av 18 ulike mineraler, hovedsakelig av mineralet talk med varierende mengde kloritt og amfibol. Det er spor etter uttak av kleberstein i fortiden mange steder, og tallrike klebersteinsbrudd fra bronsealderen og vikingtiden er kjent rundt omkring i landet. I Gudbrandsdalen er det blitt tatt ut kleberstein i store mengder.

Kleberstein er en myk bergart, og er derfor lett å bearbeide og den er svært varmebestandig, og egner seg derfor godt til bruk i ovner, og i tidligere tider laget man gryter i kleberstein. Men kleberstein tåler lite mekanisk påvirkning. Skader på kleberstein kan repareres med klebersteinsmel og vannglass, som blandes til en sparkelmasse. Kleberstein er også brukt til gravstøtter, særlig i Gudbrandsdalen. Fargen på kleberstein er grønnhvit til mørkegrønn.
Kleberstein er brukt som byggemateriale i mange av norske steinkirker, bl.a. i Nidarosdomen.

Klebersteinsåren ovenfor Lillesæter er en del av samme åren som finnes i Ottaområdet. Klebersteinsbruddet ved Lillesæter var ikkje stort, og var bare i drift i fire år i begynnelsen av 1930 som nødsarbeid. Det var to skift på 16-17 mann, som arbeidet med å hugge ut blokker og de fikk 50 øre dagen i form av bonger som de kunne handle varer for på butikken.

Ved bruddet ligger i dag mange mislykkede blokker, mer eller mindre overgrodd av mose.
En bratt gjengrodd sti gikk fra bruddet opp til to store steiner, der arbeiderne laget til et tak mellom steinene, hvor de hvilte og spiste. Det må ha vært et umenneskelig slit i bergveggen, i tillegg til at de måtte slite seg opp og ned Harlauglia til og fra arbeidsplassen. Vi fikk noe å tenke på der vi vandret videre i høstsol opp mot Ranglarkampen.

Vi hadde tenkt å raste på toppen av Ranglarkampen, men var bare nødt til å stoppe opp og beundre det vakre lille huset, som Bengt har satt opp på setra. Det var så fint og hyggelig der at vi bare ble sittende i den varme høstsolen med kaffen vår. Og da vi endelig så på klokken, var det på tide å gå hjem. Her må jeg bare skrive at turen ble avbrutt på grunn av at hyggen tok styringen.

Ingrid Granrud, tekst
Magne Teigen, foto