|
Nerdals-vegen, |
|
 |
Tekst og foto: Valborg Eckblad
xxxNerdalsvegen i Heidal er en kjerrevei som ble anlagt for ca. 100 år siden. Den går over snaufjellet fra Høgsetrene, krysser Bærdøldalen der elva flater litt ut før den styrter ned i selve kløften og ender ved nordligste Mugsetra. Bærdøla kan til sine tider være lei å komme over, så der ble det bygget en solid bro. Den er borte nå, men stålbjelker ligger i elva fremdeles og vitner om at her gikk det hardt for seg i vårløsningen. xxxPå høgste punktet på Høgsetersida er det reist en stein. Steinen, som er en diger helle - to meter høg og en meter brei, og vel så det - har navnet TORØ risset/hogd inn, sammen med datoen 22.09.1909. Under står EOSL og OESL på hver sin linje. Det kan tyde på far og sønn. På baksida står det MMSK, eller kanskje det skal være HHSK, under der OSL med en ufullstendig bokstav foran, og under det igjen - ELSI eller kanskje ELSL. xxxHittil har ingen, heller ikke lokalhistorikeren Jørgen Espelund, kunnet gi sikker opplysning om hvem som skjuler seg bak disse forbokstavene. Skriv inn om du vet noe ! Men ho Torø har han Jørgen gjort klart og tydelig rede for. I Heidalskalenderen for 2005 skriver han: " Det har vore mange slags primitive husvære på sætrer. Den mest originale soga har ein hørt om på Høgsætrom. Ho Torø Kristensdotter frå øvre Storøygarden heldt til i fleire somre under ei vid lurvegran. Det var nørdst på stulen, nedafor der ho seinare fekk seg sæter. Ho Torø var født omkring 1810. Ho vart gift med Eilev Knutson Gjelet frå Øverbygden. Han døydde i året 1853. Truleg var det som enkje ho fekk hevda seg sæterrett på den originale måten. Det vart da i etterhand bygt hus der sætra åt bruket er nå. Sonen Kristen Eilevson tok over etter mor si. Han vart gift med Ingrid Persdotter frå nedre Storøygarden. Døm fekk ein stor barneflokk, og alle reiste åt Amerika pålag 1885. Det har vore kontakt med etterslekta deres heilt til i seinare tid. Blant minner som kjem fram, er um barna som gjætte geiter i fjellet, ofte med for småe og dårlege sko. Dette med henne Torø under lurvegrana er mest ikkje til å tru, men slike soger er sjelda oppdikta. Det var harde bud for småkårsfolk før i tida. " xxxDatoen på Torø-steinen kan tydes på flere måter. Det kan være den dagen de nådde hit, eller det kan være den dagen veien var ferdigstilt, men det kan også være 100-årsdagen til Torø. Det er sjelden blitt reist bautasteiner over navngitte folk inne på fjellet og slett ikke over vanlige arbeidsfolk, men her skjedde det altså, og et sterkt og modig arbeidsmenneske må ho Torø ha vært som fullt ut fortjente et minnesmerke. | Neste | |